Kikerter

Liksom-trønderen og jeg er temmelig forskjellige når det gjelder smak og sans for grønnsaker. Han kunne fint levd uten andre grønnsaker enn poteter og kålrot, jeg pøser på med grønnsaker til alle måltider. Jeg er noen ganger litt i tvil om jeg virkelig er så glad i grønnsaker eller om jeg er hjernevasket til å tro det etter diverse slankeopplegg der grønnsaker fremheves i enhver sammenheng.
Uansett, jeg lager aldri middag uten grønnsaker til. Enten i selve retten eller som rå grønnsaksstenger ved siden av. Storebror er veldig begeistret for rå gulrøtter, agurker og paprika, og spiser seg nesten mett på dette før han begynner på selve middagen. Liksom-trønderen spiser også av disse rå grønnsakene, men han hadde nok ikke merket det om jeg en dag sluttet å servere det.

Mandagens middag var indisk, igjen, denne gangen Tikka Masala fra glass. Jeg hadde veldig mye vanlig kjøttdeig i fryseren så det var greit å få brukt litt av det, men den indiske smaken blir litt mer fremtredende med kyllingkjøttdeig så vi foretrekker egentlig det eller biter av kyllingfileter.
Jeg skulle gjerne servert kikerter til i stedet for ris eller pasta, men det hadde blitt store protester på andre siden av bordet så da ble det begge deler; kikerter til meg og ris til liksom-trønderen og storebror. Lillesøster delte et par kikerter med meg, men ellers spiser hun egen mat. Hun har ikke helt forstått hvordan man spiser mat med klumper i ennå.

Kikerter er en veldig allsidig grønnsak, eller rettere sagt belgfrukt, og jeg hadde brukt det mye mer om andre familiemedlemmer også hadde fått opp øynene for denne godbiten. Jeg lager derfor stort sett en liten kveldsrett bare til meg selv når jeg får lyst på kikerter, og jeg bruker alltid hermetiske som jeg skyller godt. Det kan varieres i det uendelige, men jeg har et par favoritter:

• 
  
  kikerter, vannmelon i små biter, fetaost og chili i olje, sitronsaft, salt, pepper, litt sukker
• 
  
  kikerter, fetaost og soltørka tomater i olje, perletomater delt i to, hakket persille, agurk i bittesmå terninger, sitronsaft, salt, pepper og litt sukker

Den første er en sommerrett, den andre lager jeg hele året.

Gleder meg til det blir sommer igjen!

Påskeuken

Nå har vi straks noen fridager foran oss, og det skal bli deilig. Jeg har jo "fri" hver dag siden jeg er i svangerskapspermisjon fortsatt, men det innebærer ikke akkurat å sitte med beina på bordet og slappe av. En straks ett år gammel lillesøster sørger for å holde meg på tå hev hele dagen, for hun finner den minste lille smule på gulvet som hun setter i halsen eller er på full fart inn på storebrors rom før jeg får sukk for meg om døra der står åpen. Kommer hun seg inn på badet havner alle bleiene og klærne på gulvet før jeg rekker å stoppe henne, og deretter skal hun gjerne spise litt på doringen...

Så det skal bli godt at liksom-trønderen også kan følge litt med på henne noen dager, og at vi skal få kost oss sammen med storebror litt mer enn 2-3 timer hver dag.

Vi venter også besøk i påsken. Familien til liksom-trønderen kommer til oss sent påskeaften og blir til onsdag etter påske. Det skal bli veldig koselig å se dem igjen, og storebror har nedtelling for han gleder seg stort!

Som sikkert halve Norges befolkning er jeg vant til å spise lammestek på påskeaften, men de siste års påsker har blitt tilbrakt sammen med svigerfamilien min som ikke har den samme tradisjonen. Heldigvis inviterte mamma og pappa alle til førpåskeselskap i går der lammestek sto på menyen. Jeg glemte å ta med meg kamera så jeg tillater meg å låne et bilde fra Meny. Nam!

Ukeplanen denne uka er påvirket av fryserinnhold, fridager og besøk:
Mandag: Indisk. Tikka Masala Uncle Bens, med kjøttdeig, ris og kikerter
Tirsdag: Vi skal på harryhandel, så det blir nok noe mat der (kebab til liksom-trønderen er et hot tips)
Onsdag: Hjemmelaget pizza med hvitløkskjøttboller
Torsdag: Grillet kylling, pommes frites, salat og foccacia
Fredag: Tacopai og salat
Lørdag: Mangokylling, ris og halvgrove rundstykker
Søndag: Svinefilet, poteter (kokte eller ovnsbakte), grønnsaker og fløtesaus

God påske!

Lørdagskosemat

Pizza og taco er vel ofte fredags-eller lørdagsmat i mange familier. Jeg er ikke så veldig begeistret for taco, jeg får alltid halsbrann av det, og siden jeg har hatt så trøblete stekeovn er det ikke så fristende å lage en pizza som med stor sannsynlighet blir brent på undersiden.
Vår lørdagskosemat er derfor ofte helstekt svinefilet med ovnstekte poteter og peppersaus. Da spiser vi noe lett tidlig på ettermiddagen, feks risengrynsgrøt eller ostesmørbrød, og så lager jeg heller skikkelig middag sent på kvelden etter at barna har lagt seg.

Jeg kjøper fersk svinefilet i Sverige, og har alltid noen liggende i fryseren. Denne helgen ryker det to siste filetene så det er bra vi har noen fridager foran oss som kan brukes til harryhandling. Hver filet er på ca. 600 gram, men jeg finskjærer det før steking så en filet blir litt lite til oss to (mens to fileter strengt tatt er for mye). Tilbehøret varieres lite; ovnstekte poteter, grønnsaker og peppersaus. Variasjonen består i såfall av hva slags poteter og hvilke grønnsaker som brukes. Uansett stekes alt i ovnen, og filetene steker med deler av tiden, gir masse deilig smak til hverandre.
I dag skulle vi egentlig ha et litt annet tilbehør enn ovnsbakte grønnsaker, nemlig ratatouille, men av diverse grunner kom jeg meg aldri i butikken for å kjøpe inn de rette ingrediensene. Så da ble det heller en ny vri på de vanlige ovnsbakte grønnsakene; appelsinsirup som smaktilsetting.

Svinefilet, til 3 voksne :
2 svinefileter, hele, men skjær gjerne bort hinnen og store fettrender
Krydres med salt, pepper, timian og andre krydder man liker
Brun smør i godt varm stekepanne, og stek fileten 2-3 minutter på alle sider. Etterstekes i stekeovnen på 220 grader ca. 15-20 minutter. Jeg lar fileten ligge sammen med poteter og grønnsaker i en ildfastform eller på rist over grønnsakene.
Kok ut av pannen med ca. 1 dl vann og bruk denne væsken i sausen.
Ta fileten ut av ovnen, dekk den med folie og la den hvile i minst 15 minutter før den skjæres i pene skiver. Vi liker kjøttet gjennomstekt, men med et lite rosaskjær i midten. Da hviler fileten ca. 20 minutter.
Jeg hadde kjøpt inn italiensk spekeskinke til å ha rundt fileten, men jeg klarte å glemme den innerst i kjøleskapet. Da får skinka heller bli frokostfølge i morgen tidlig.

Ovnsbakte poteter og grønnsaker, med appelsinsirup, 3-4 porsjoner
600 gr rotgrønnsaker, fritt valg, ca. like mye av hver (jeg brukte kålrot, gulrot, pastinakk og persillerot)
800 gram poteter
4 appelsiner
1 bit ingefær, 20-30 g
1 kvast rosmarin
2 ss sukker
1 ss smør
Salt og pepper

Skrell og del grønnsakene i biter eller stenger, minst 1 cm tykke. Potetene skjæres i båter, ikke for små.
Rør inn smør, sukker og saften av 3 appelsiner. Den siste appelsinen deles i biter. Legg alt i en romslig, ildfast form. Ingefæren skjæres i tynne skiver og blandes inn.
Stek v 220 grader i 30-45 minutter, til grønnsakene er møre. Vend kontinuerlig.

Ta ut grønnsakene og la kraften koke inn til sirup. Den skal være seig! Legg grønnsakene tilbake og bland godt, fjern ingefærskivene før servering. (Jeg helte kraften over i en kjele for innkoking.)
 
Saus:
Jeg er ikke flink til å lage skikkelig saus. Så til slik mat tyr jeg til posesaus som jeg rocker opp litt. Denne gangen, som så ofte før, brukes peppersaus fra Toro. Jeg bruker en kartong matfløte og stekesaften fra svinefileten. I tillegg tilsatte jeg en liten skvis med appelsinsaft akkurat denne gangen.
 
Jeg antar vi kommer til å følge store deler av Norges befolkning og satse på hjemmelaget pizza på lørdagskveldene vi også når komfyren vår kan oppføre seg igjen, men vi gir nok ikke helt slipp på svinefiletene.
 

Norsk tradisjonsmat; flesk og duppe

Det er ikke så ofte jeg lager såkalt norsk tradisjonsmat. Det er jeg heller veldig glad for å få servert hos mamma og svigermormor. For eksempel fårikål, kjøttkaker, lapskaus, kjøttsuppe, diverse steker og liksom-trønderens nye favoritt; flesk og duppe. Duppe er egentlig hvit saus med stekefett fra flesket, men vi pleier å ha det hver for seg.

Jeg var litt skeptisk til å lage det selv siden jeg vet at mamma lager det helt perfekt. Men jeg kan jo koke poteter, jeg kan lage hvit saus, og hvor vanskelig kan det være å koke kålrot og steke flesk egentlig?
Det var ikke vanskelig, og liksom-trønderen spiste opp hver smitt og smule så jeg regner med at det kunne måle seg med svigermoren hans sin versjon også.

 

Oppskrift, 4 porsjoner:
600-800 gram lettsaltet sideflesk i tynne skiver
4 ss margarin
2-4 ss mel etter hvor tykk du ønsker sausen
5 dl melk
Salt og pepper
Så mange poteter og kålrotskiver som man ønsker

Kok poteter og kålrotskiver møre.
Stek flesket lett gyldent på begge sider. Legg det over i et serveringsfat, og hell stekefettet over skivene.
Lag saus ved å smelte smør og røre inn mel. Spe med melk til en klumpefri saus, kok opp og la koke i minst 5 minutter for å få bort melsmak. Smak til med salt og pepper.
Alternativt kan sausen lages i stekepanna, ved hjelp av stekefettet. Altså rør inn mel i stekefettet i stedet for i smeltet smør.

Ps: Det kalles Løtendupp om du steker litt finhakket sjalottløk til den hvite sausen. Har du i gressløk heter det Tjømedupp.

Indisk mat

Jeg har vært veldig glad i indisk mat i mange år. Da jeg traff liksom-trønderen var han helt ukjent med mat som beveget seg noe særlig bort fra norsk tradisjonskost. Unntaket var kebab og taco. Jeg var derfor veldig spent når jeg lagde Chicken Tikka Masala til han første gang, men heldigvis ble han like frelst som meg.

Inntil for noen måneder siden hadde jeg aldri laget indisk mat fra bunnen av, bare brukt diverse ferdige sauser på glass eller krydderblandinger i poser. Jeg har minst 5 indiske kokebøker, men det virker veldig overveldende med alt det krydderet som må til så det ble aldri til at jeg prøvde noen av oppskriftene, bare holdt meg til det praktiske glasset fra Uncle Bens,

evt. dristet meg til å prøve et annet merke.

Etterhvert har det sneket seg inn noen nye kryddersorter i hylla mi, og plutselig var det ikke så mange nye ting jeg trengte til å lage enkelte indiske retter fra bunnen av.

De ulike krydderene har jeg enten funnet på helt vanlige dagligvarebutikker, som Rema1000 eller Mega, noen har jeg kjøpt hos en lokal grønnsakshandler. Jeg liker godt et merke som heter Rajah. Ofte er krydderet i diverse poser som blir litt uhåndterlig så jeg har skaffet meg små krydderbokser på Ikea, mye enklere.

Den første indiske retten jeg prøvde meg på var Butter Chicken, eller Chicken Makhanwalla. En helt nydelig rett, men litt mye jobb over 2 dager så det er ingen hverdagsmiddag her i huset. Jeg skal legge inn oppskrift og bilder neste gang jeg har tid til å lage den. En annen kyllingrett som derimot passer til hverdagmat er en slags curry med kokos og cashewnøtter, så det sto på onsdagens matplan. Den er kjapp og enkel å lage, med masse deilig kryddersmak.
Jeg har også lyst å prøve og lage Tikka Masala fra bunnen av en gang. Jeg mangler et par ingredienser foreløpig, blant annet skal kyllingen farges med mengder av rød konditorfarge, spennende!


Kylling, kokos og cashewnøtt curry
4 personer

1 ts malt koriander
1 ts malt spisskummin
en klype muskatnøtt
½ ts malt kardemomme
4 hele nellik
1 laurbærblad
1 toppet ss garam masala
en klype nykvernet pepper
1 dl vegetabilsk olje
1 kg bein- og skinnfritt kyllinglår skåret i terninger (jeg bruker kyllingfilét, 4-5 stk)
2 løk, hakket
45 g kokosmasse
70 g ristede cashewnøtter uten salt, skåret i 2
250 g gresk yoghurt naturell (jeg brukte 1 beger mathyoghurt)

Rist koriander, spisskummen, muskatnøtt, kardemomme, nellik, laurbærblad, garam masala og svart pepper på høy varme i tørr panne i ca 1 minutt eller til krydderene begynner å skille ut duft. Hell krydderene over på en tallerken.
Varm olje i pannen. Brun kylling og løk. Tilsett krydderblandingen og rør sammen. Varm opp til det begynner å dufte, men pass på så det ikke svir seg. Smak til med salt. Tilsett kokosmasse og 2 dl vann. Kok opp. Skru ned varmen, legg på lokk og la det koke i ca 30 minutter. Rør av og til.
Tilsett cashewnøtter og kok videre i ca 10 minutter. Dersom retten trenger væske, tilsetter du litt mer varmt vann. Du skal få en tykk saus.
Rør inn yoghurt, skru ned til laveste varme og la det trekke i ca 1 minutt.

Serveres med ris, ekstra cashewnøtter og evt. nanbrød.

Jeg synes egentlig kryddersmaken er litt for tam i orginaloppskriften, så onsdagens utgave ble laget med dobbel kryddermengde. Veldig vellykket!  

 

Laksefileter med foliebakte grønnsaker

Tirsdagens rett skulle etter planen være laksepakker med grønnsaker. Jeg hadde ikke nok folie til å lage flere enkeltpakker, så da ble det heller laksefileter stekt i form med en stor grønnsakspakke til.
Laksen var kjøpt fersk på Rema1000, et produkt fra "Under hundrelappen"-kampanjen. 4 flotte fiskestykker til kr 38,90, det er ikke verst!

Inspirasjonen til denne retten var også en Grete Roede-oppskrift, men når jeg ser hvor langt unna orginaloppskriften jeg var i forrige innlegg, tror jeg at jeg dropper å legge den inn denne gangen.

Oppskrift, Trines versjon
Dette var passe mat til 2 voksne og 1 småspist 4-åring.

Til laksen:
4 laksefileter, á 125 gram
2 ss meierismør
1/2 sitron i skiver
2 middels store gulrøtter i staver
1 cm fersk ingefær i skiver
Salt, pepper, hvitløkspepper, Chili Explotion

Legg gulrøtter, sitron, ingefær og smør i bunnen av en ildfast form. Legg fiskestykkene oppå grønnsakene og ha på krydder. Settes inn i ovnen, 220 grader i ca. 15-20 minutter. Vi liker fisken helt gjennomstekt, sikkert for mye stekt for andre, men jeg lar den stå minst 25 minutter.

Grønnsakspakke:
2 middels store gulrøtter, kuttet i staver
1/2 sitron i skiver
Et par never sukkererter, delt i 2
En neve cherrytomater
1 rød paprika, kuttet i strimler
1 cm fersk ingefær i skiver
2 ts meierismør
3 ss lett creme fraische
Salt, pepper, hvitløkspepper, Chili Explotion

Ta et passende stykke folie og brett i to. Legg smør i bunnen, fordel grønnsakene over. Ha creme fraische og krydder på toppen. Pakk sammen til en tett pakke. La steke sammen med fisken de siste 10 minuttene. Da får du grønnsaker som er varme, men fortsatt crispy.

Server fisk og grønnsaker sammen med kokte poteter eller ris. Vi brukte kokte poteter denne gangen, i tillegg til en sitron- og hvitvinsaus fra Knorr.
Orginaloppskriften inneholdt også fersk chili, men siden det skulle være litt barnevennlig droppet jeg det. Hvis man lager fisken i enkeltpakker er det sikkert veldig godt med chili i de voksne sine pakker.

Ost- og skinkegrateng

Mandagens middag var ost- og skinkegrateng etter en Grete Roede-oppskrift. Jeg klarer veldig sjelden å følge en oppskrift til punkt og prikke, må liksom tilføre min egen vri. Denne gangen var intet unntak, litt ufrivillig også siden jeg manglet et par ingredienser jeg var sikker på at sto i skapet. Det spilte egentlig ingen rolle, retten ble veldig god allikevel.
Svigermormor lager verdens beste pølsegrateng, og jeg har prøvd å lage det samme mange ganger uten at det blir like godt. Men jeg syntes faktisk at denne gratengen med skinke ble hakket bedre enn den jeg lager med pølser, så jeg tenker jeg skal overlate pølsegratengen til svigermormor og heller fortsette med skinkegrateng selv.

Orginaloppskriften fra Grete Roede:

160 gr tørr makaroni
3 ss hvetemel
4 dl lettmelk
½ ts buljongpulver
400 gr smårettskinke
¼ purre
1 liten boks mais
½ bunt brokkoli
1 dl lett-ost, revet
Pepper, salt, revet muskat

Kok makaroni som anvist på pakken. Hell av vannet.
Rør melk og mel godt sammen i en kjele og kok opp under omrøring. Tilsett buljongpulver.
Skjær purre i ringer og brokkoli i små buketter. Tilsett dette sammen med makaroni, skinke og mais i sausen. Smak til med krydder.
Hell blandingen i en ildfast form og dryss ost på toppen.

Stek på 225 grader i ca. 30 minutter.

Server en god salat til.

Mine tilpasninger:
Jeg hadde ikke mais, droppet purre siden liksom-trønderen hater alt som minner om løk, og brokkolien utgikk siden den var blitt gul og kjip. Altså, ingen grønnsaker i gratengen. Jeg veide heller ikke makaronien så det var sikkert litt mer enn i oppskriften. Jeg kjøpte ikke smårettskinke, den er uforholdsmessig dyr synes jeg, så jeg brukte en boks med hermetisk kalkunskinke istedet. Det ble litt lite skinke egentlig, så der må jeg finne på noe annet neste gang.
Sausen lagde jeg som en vanlig hvit saus der jeg smeltet litt smør, hadde i mel og spedde med melk. I stedet for buljongpulver tok jeg vanlig salt og pepper og masse revet muskatnøtt.
Osten på toppen ble blandet med brødrasp, like mye av hver. På toppen av det strødde jeg litt oregano også.
Når jeg nå leser hva jeg har endret blir det jo nærmest en helt annen oppskrift, så jeg får vel helle si at retten er inspirert av G.R sin oppskrift, ikke at den er laget etter den.

Som dressing til salaten blandet jeg litt lettrømme, litt rømmekolle/ekstralettrømme, en dæsj hvitvinseddik, salt, pepper, litt sukker og et halvt eple skåret i bittesmå terninger. Veldig godt og friskt.

Resirkulering

Vi kaster alt for mye mat, og i tråd med den nye miljøvennlige avfallshåndteringen i kommunen vår (alle har fått utdelt en haug med nye fargerike søppedunker, og man skal sortere avfallet i papp/papir, plast, glass/metall og restavfall. Veldig miljømessig fornuftig, men man kan jo lure litt på hva som er vitsen når renovasjonsbilen kommer og tømmer flere av dunkene inn i samme bil...) har jeg tenkt litt på dette med matrester. Etter at vi innførte ukesplan for middager har det vært litt utfordrende å bli kvitt rester. Målet er jo at man lager akkurat nok mat slik at det ikke blir rester, men det er ikke alltid så lett. Noen retter egner seg heldigvis til lunsj dagen etter, eller litt ekstra kveldsmat, mens noen kan fryses ned.

Neste uke er det følgende retter som står på planen:
Mandag: Ost- og skinkegrateng, Grete Roede oppskrift. Salat.
Tirsdag: Laksepakker med grønnsaker (sukkererter, paprika, gulrot, tomater). Kokte poteter og sitronsaus.
Onsdag: Kylling-, kokos- og cashewnøtt curry, ris og hjemmelaget nanbrød.
Torsdag: Flesk og duppe.
Fredag: Pannekaker, blanding av grove og fine.
Lørdag: Svinefilet kledd med spekeskinke, ovnsbakte poteter og ratatouille.
Søndag: Mangokylling, ris og halvgrove rundstykker.

Her er det mange retter der eventuelle rester egner seg godt til lunsj dagen etter.

Forrige uke hadde jeg og storebror risengrynsgrøt til middag en dag. Det er noe av det beste han vet, men til tross for hans to store porsjoner var det endel grøt igjen. Og selv om han sikkert kunne spist grøt til middag dagen etter også, fant jeg ut at jeg heller skulle prøve å lage rislapper til kveldskos. Det var en god måte å bli kvitt rester på!
Oppskrift på risengrynsgrøt varierer selvsagt etter hvilken type man lager. Når det bare er storebror som skal ha grøt må jeg innrømme at vi oftest kjøper Fjordland sin, en liten pakke er akkurat passe til storebror. Men skal vi alle sammen spise koker jeg selv. Og da er det kun Geisha grøtris som duger, med 1 times koketid. Jeg har begynt å tilsette 1 ts vaniljesukker helt på slutten av koketiden, nydelig!

Oppskrift på rislapper, ca. 15 stk

5 dl kald risgrøt
3 ss sukker
1 dl hvetemel
½ ts kardemomme (jeg sløyfet dette, er ikke så glad i kardemomme)
3 egg
2 ss smør, til steking

Bland alt godt sammen og stek små lapper i stekepannen. De flyter ut endel så jeg stekte bare 3 om gangen.
Server rislappene med rømme og bær eller syltetøy.
 

Fusion food

”Fusion food” kalles det når ingredienser og teknikker fra ulike verdensdeler flettes sammen i samme rett. Jeg fikk litt følelsen av en slik sammenblanding når jeg prøvde ut en ny oppskrift igjen forrige uke. Retten het "Gjærkake med fyll", ikke et særlig delikat navn i grunnen, men det medfølgende bildet virket oppløftende. Etter å ha lest oppskriften satt jeg igjen med inntrykket av at dette ble en blanding av pizza, pai og omelett, altså fusjonsmat.

Gjærkake med fyll

Deigen:
50 g smør
1 ¼ dl melk
15 g gjær (jeg brukte en pose med tørrgjær)
4 dl hvetemel
1 egg
¼ ts salt

Smelt smøret i en kasserolle. Ha i melken og la det bli fingervarmt. Løs opp gjær i melken, bland alle ingrediensene og la deigen stå til heving under klede i mens du lager fyllet. Deigen skal være løs, men ikke klissete. Pass på så du ikke har i for mye mel.

Fyll
1 neve pinjekjerner
1 løk
2 hvitløksfedd
1 rød paprika
250 g ost (gjerne en blanding av norvegia, mozarella og parmesan)
2,5 dl matfløte
4 eggeplommer
½ ts salt
200g kokt skinke
2 never frisk basilikum, persille og gressløk
4 eggehviter
olivenolje
salt og pepper

Sett stekeovnen på 200 grader. Begynn med fyllet. Rist pinjekjernene i en tørr stekepanne i noen minutter. Når de har fått en fin og gyllen farge heller du dem over på en asjett.

Hakk løk og hvitløken. Fres det blankt og mykt på middels varme i litt olivenolje. Det tar 8-10 min. Pass på at løken ikke tar farge. Skjær paprikaen i små biter og ha det i pannen de siste 4 min.

Riv osten. Pisk sammen fløten eggeplommene og saltet. Tilsett løk og paprikablandingen og osten. Hakk krydderurtene og ha det i fløteblandingen sammen med pinjekjerner. Skjær skinke i små terninger. Stivpisk eggehvitene og vend dem forsiktig i fløteblandingen med en slikkepott eller skje.

Kle en kakeform 24 cm i diameter med deigen, 5 cm oppover kanten. Legg skinken i bunnen og hell resten av fyllet over. Stekes på nederste rille på 200 grader i ca 40 min. La kaken hvile i 5-10 min etter at den er ferdig stekt. Legg gjerne et klede over slik at den holder seg varm.

Server med en enkel salat og hvitløksdressing.

Før og etter steking:

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om retten. Det var ikke noe pizzaaktig over det til tross for gjærbunnen. Det var mye mer likt pai og omelett, og det å skille eggene slik at man får en flott, høy kake var vellykket. Totalt sett var det hele allikevel ganske smakløst. Liksom-trønderens kommentar etter første bit var at det ikke gjorde noe om jeg ikke lagde det flere ganger, men jeg tror retten har potensiale til å bli mye bedre. Med litt lenger heving av deigen og et mer smaksrikt fyll enn ost og skinke kan det bli et godt alternativ til vanlig pai. Tenker jeg prøver meg på en tacovariant en gang.

Allsidig gjærdeigoppskrift

Jeg har igjen en oppskrift fra Det søte liv som jeg vil skryte av. Jeg har aldri klart å få til gjærdeiger før jeg fikk kjøkkenmaskin, men nå går det som en lek. Iallefall om komfyren min hadde vært litt mer samarbeidsvillig.

Denne søte gjærdeigen er litt annerledes enn andre jeg har vært borte i. I stedet for sukker skal man bruke melis, væsken skal kokes opp, og man trenger ikke la deigen heve før man triller ut boller eller hva man nå skal lage.

Du trenger til deigen:

1 liter melk
300 gram smør
250 gram melis
100 gram fersk gjær eller to poser tørrgjær
0,5 ts kardemomme
1,5 kg hvetemel (evt. noe mer)
1 egg til pensling

Til skillingsboller og solskinnsboller trenger du også:
Smeltet smør
Sukker
Kanel
Ferdig vaniljekrem

Slik gjør du:
Kok opp melk, smør og melis. Avkjøl blandingen til fingervarmt og rør ut gjæren i væsken om du bruker fersk gjær. Bland sammen kardemomme, hvetemel og tørrgjær om du bruker det, og tilsett væsken. Elt deigen godt. Det kan hende du må justere litt på melmengden, deigen skal ikke være løs og klissete, men smidig og god å trille.

Deigen kan trilles ut til boller med en gang, du får ca. 40 store boller. Legg dem på bakepapirdekket stekebrett, sett dem på et lunt sted og la heve i ca. 1 time. Pensle med egg før steking. Bollene stekes midt i ovnen på 230-250 grader i 7-10 minutter.

Til skillingsboller eller solskinnsboller pleier jeg å la deigen heve 30 minutter før jeg kjevler den ut til to rektangler, ca. 30 x 45 cm. Pensle hvert rektangel med et tynt lag med smeltet smør, strø over sukker og kanel før du ruller deigen sammen fra langsiden til en pølse. Hver pølse deles i 15-20 stykker, avhengig av hvor store boller du ønsker. Legg dem på bakepapirdekket stekebrett, settes på et lunt sted og la heve i ca. 1 time.

Dersom du vil lage solskinnsboller (skillingsboller med vaniljekrem) lager du en liten grop med en finger midt i hver av skillingsbollene, og legger 1 ss med ferdig vaniljekrem i hver grop. Pensle med egg før steking (den delen som ikke er dekket av vaniljekrem).
Bollene stekes midt i ovnen på 225 grader i 12-15 minutter.

I dag lagde jeg både skillingsboller og solskinnsboller, ca. 15 av hver. Jeg tenkte at det spilte sikkert ingen rolle om jeg la på vaniljekremen før heving, men etter stekingen oppdaget jeg grunnen til at det skal legges på etter heving.

Alle var ikke like ille heldigvis.

Dessverre ble de potensielt perfekte bollene igjen ødelagt av min håpløst sterke undervarme så alle bunnene må skjæres av før vi kan spise dem. Jammen godt den komfyren skal på service om ett par dager!

Nam!

Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.

Sier visst et norsk ordtak.

Jeg prøver så ofte jeg kan å finne på små ting som kan glede mine nærmeste. For storebror kan det være at vi setter oss ned etter middagen og leker med perler eller spiller billedlotto, eller at vi sammen lager pannekaker til frokost en tidlig lørdag morgen. Lillesøsters krav til glede er ikke så utfordrende ennå; stemmen til mamma, pappa eller aller helst storebror, en smokk og et fang når hun er litt trøtt, smakebiter av maten vår eller å putte fjernkontroller og telefoner under sofaen. Liksomtrønderen er også ganske lett å glede; gi han litt god mat, f.eks en kebab eller mormors potetball, cola, og ikke minst fotball på tv så er det julaften og bursdag på en gang for han. Mange av de tingene jeg gjør for å glede han dreier seg ofte om mat, men veldig sjelden om fotball for jeg selv kan ikke tenke meg noe mer kjedelig å se på enn det.

I forbindelse med bryllupet vårt i august 2009 tenkte jeg mye på hvilken gave jeg skulle velge som liksom-trønderens morgengave. Det skulle jo være noe som virkelig ga han glede, og siden noe mat-relatert ikke akkurat passet denne gangen måtte det bli noe med fotball. En av hans største drømmer har i mange år vært å se Manchester United på hjemmebane, så jeg vred hjernen min for å finne ut hvordan jeg skulle få oppfylt denne drømmen uten selv å måtte være med på en reise dit...
Jeg fikk hjelp av en nettvenninne til å lage en billedmontasje som jeg skulle gi liksom-trønderen under gaveoverrekkelsen, jeg hadde jo ingen konkret billett å gi han. Og hun gjorde en kjempeflott jobb!

Rett før bryllupet bestemte vi oss for å gi hverandre gaver under bryllupsmiddagen siden liksom-trønderen skulle på jobb tidlig om morgenen etter bryllupet. Jeg fikk først min gave; et gavekort på spa og et nydelig smykke. Så ga jeg han den sammenrullede bildemontasjen, veldig spent på reaksjonen hans. Og den var ikke skuffende, snakk om overrasket uttrykk! En veldig vellykket gave må jeg få si.

I skrivende stund sitter liksom-trønderen i et fly på vei hjem fra en helg der drømmen om Manchester og Old Trafford ble oppfylt. Sammen med en ekte Ålesunder har han fått sett Laget på hjemmebane, og jeg regner med at det har vært en fantastisk opplevelse jeg kommer til å få høre om i lange tider fremover.

For at han skal komme raskere tilbake til hverdagen og de tingene jeg vanligvis gjør for å glede han har jeg laget disse.

Jeg regner med at han ikke har så mye i mot det. Oppskriften kommer i ett eget innlegg senere.

Hverdagslykke

Noen ganger skal det ikke så mye til ...

Et interiørblad, nybakt brød med brunost, en god kopp te, og hvis jeg i tillegg får sitte i fred og ro mens jeg nyter alle tre tingene er jeg i himmelen for en stund.

Baker og barberer

Bakeren (har han noe navn egentlig?) og barberer Sørensen i Kardemommeby er kjente personer her i huset. Etter fjorårets sommerferie i Dyreparken i Kristiansand, der selvsagt Kaptein Sabeltann var hovedattraksjonen, ble det veldig artig for storebror å lese boka om Kardemommeby. Røverne er nok de mest spennende personene, for vi har vært inne i huset deres og sett løven som lå under huset! Veldig stas for en 3-åring.

I går måtte jeg prøve meg som utøver av to av de overnevnte yrkene, altså baker og barberer, ikke røver. Da jeg fikk svangerskapsdiabetes mens jeg gikk gravid med lillesøster, fant jeg ut at jeg fikk mest stabilt blodsukker av hjemmelaget brød. Og det er jo så mye bedre enn kjøpebrød! Etter graviditeten var det derfor ingen grunn til å slutte med brødbakingen.
Med bryllupspresangen fra svigerfamilien min, en Bosch MUM6N22 kjøkkenmaskin, er det ikke noe problem å slenge sammen en deig til 4 brød.

Det høres litt proft ut, "slenge sammen en deig", men jeg synes nesten at det er det jeg gjør siden jeg bruker slike ferdige melpakker fra Møllerens. Altså, veldig lite proft i praksis. Jeg har tenkt litt på å bevege meg inn i den mer utfordrende bake-brød-verdenen også, men enn så lenge er vi veldig fornøyd med disse posene. De vi bruker mest er disse 4, med litt ekstra solsikkekjerner oppi og av og til litt ekstra olje.

Barberer-delen kom når storebror var enig med meg i at håret hans begynte å bli litt langt, og han ville jo ikke ligne på en jente. Eller enda verre; på pappa som liten. Liksom-trønderen er nemlig helt lyslugget, med flott, halvlangt krøllete hår på barnehagebildet hjemme hos bestemor; det vil si i storebror sine øyne veldig lik en jente. Svigerfar har heldigvis vært så snill og sendt meg en tegnet utgave på mms av det samme bildet slik at jeg kan få vist det til "halve verden".



Vi installerte oss på badet med høy stol, Sabeltann-musikk på cd-spilleren, pappas t-skjorte som frisørkappe og elektrisk hårklipper. Etter et kvarter var jobben ferdig. Lønnen var et latterbrøl når han lurte pappa`n til å tro at storebror hadde forsvunnet ned i sluket på badet og at sluk-trollet hadde kommet opp i stedet!
Forvandlingen i bilder:

Litt senere på kvelden fikk vi besøk av denne karen her

Aner vi mulighet for økonomisk frihet i fremtiden?

Syndige sjokoladegleder

Jeg er sjokoman. Jeg tror jeg kunne levd på kun sjokolade i ulike varianter, men heldigvis er jeg utstyrt med en bitteliten dose sunn fornuft som sier at det ikke hadde vært så veldig lurt i lengden. Liksom-trønderen har også et snev av samme avhengighet, og nå for tiden er vår felles "drug of choiche" den nye kvikklunsjsjokoladen fra Freia. Det kan jo ikke bli feil å blande søtt og salt på den måten! Smaken er som en oppgradert utgave av Smash, litt mindre salt og mye bedre sjokolade. Får vann i munnen bare av å tenke på det, ikke bra ...

Jeg har prøvd å finne bilder av den på nett, for selvsagt er den vi hadde kjøpt inn allerede fortært, men det var ikke så lett. Det lett krøllete papiret på bildet av denne guddommelige sjokoladen skyldes derfor at jeg måtte hente fram papiret fra søpla,  og deretter prøve å få det til å se ut som om det er en helt ny sjokolade. Siden det ikke helt lykkes kan jeg like godt tilstå hvorfor det ser slik ut. *ærlig*

Men egentlig skulle jeg fortelle om bryllupskaken vår. Det er jo klart at to sjokomaner måtte ha en bryllupskake av sjokolade, selv om jeg personlig hadde klart meg fint med en deilig marsipankake. (Nå fikk jeg faktisk det også siden vi valgte marsipandåpskake til lillesøster i den kombinerte dåpen/bryllupet.)
En stund før bryllupet begynte derfor jakten på Den Perfekte Sjokoladekaken. Siden liksom-trønderen ikke liker alle slags sjokoladekaker, det skal helst være en helt enkel og ren sjokoladesmak, måtte jeg prøve å kombinere hvordan han ville kaken skulle SMAKE med hvordan jeg ville at kaken skulle SE ut.
Det søte liv virket som et bra sted å starte jakten. Navn som Double Fudge Chocolate Coca-Cola Cake og Devil's Food Cake vekket nysgjerrigheten, og av bildene så det ut som om disse kunne være gode kandidater for bryllupspynting også. (Jeg får dessverre ikke linket direkte til de ulike kakene, så de må søkes opp på navn.)

Først ut var Double Fudge Chocolate Coca-Cola Cake. Oppskriften sa 3 former à 24 cm, men jeg brukte heller 2 à 26 som jeg hadde stående. Det er en amerikansk festkake som skal være kjempehøy, derfor 3 former. Røren inneholder blant annet smeltet marshmellows, coca-cola (selvsagt, derav navnet), kokesjokolade OG kakao. Fyll og glasur inneholder også coca-cola, kakao og flytende sjokoladesaus (sånn man har over iskrem). Dette kunne jo ikke bli annet enn godt!
Kaken var ganske arbeidskrevende, og glasuren var veldig rennende og vanskelig å jobbe med, men det var jammen meg verdt det. En helt nydelig, saftig, smaksrik kake som bare ble bedre etter en dag eller to i kjøleskapet.

Neste kake, Devil`s food cake er også en høy, amerikansk kake, så her krevde oppskriften igjen 3 kakeformer. Nå var jeg forberedt, så 3 like former var i hus. Ikke så mange uvanlige ingredienser i røren, men masse kokesjokolade. Fyll og glasur skulle være marengskrem, som ikke skulle stekes etterpå, bare stivne i kjøleskapet. Kakebunnene ble mørke, saftige og deilige. Jeg valgte å fylle dem med en vanlig melisbasert sjokoladekrem for marengskremen ble veldig hvit, veldig søt og veldig klissete veldig fort! Smaken kan sammenlignes med den flytende innsiden av grillede marshmellows, det vil si ganske kvalmende i store mengder.
Men den ble flott å se på, og hva passer vel bedre enn hvit kake til et bryllup?

Smak vant allikevel over utseende så vi valgte kake nr. 1. Til bryllupet hadde vi dermed en meget hjemmelaget og skjev kake som smakte helt nydelig!

Ukesplan for middager

Etter at jeg oppdaget Den Store Forumverdenen ble jeg oppmerksom på at noen var så strukturerte i hverdagen sin at de faktisk lagde en plan for hva de skulle spise til middag i en hel uke, og noen var til og med så gærne at de lagde for flere uker i samme slengen! Jeg oppdaget også at dette fenomenet var tilstede i min egen nettbarselgruppe Førstedamene ved Nybaktmamma og begynte å ane at det kunne ha noe for seg.
Etter å ha latt tanken modnes i 2-3 år (ja, på noen områder er jeg litt treg), og etter å ha irritert meg i nesten 5 år over liksom-trønderens evige mas om hva vi skulle ha til middag, fant jeg ut at det var på tide å prøve ukesplaner her i huset også.

Utstyrt med nettilgang, kokebøker, utrevne oppskrifter fra diverse blader og kalender med oversikt over familiens avtaler de nærmeste ukene, begynte jeg arbeidet med å lage middagsplan for ikke bare 1, men 4 uker! Og det var faktisk veldig moro og ikke minst, enkelt og ganske kjapt gjort.
Vi er nå igang med vår tredje 4-ukersplan, og selv om enkelte dager har utgått pga sykdom eller fordi vi har blitt bedt bort på middag, fungerer det overraskende bra. Planen er hengt opp på kjøkkenet og liksom-trønderen er i ekstase over å få vite hva han skal spise til middag fredag om 3 uker.
De erfarte fordelene med en slik plan kan ramses opp i lange baner:

• jeg kan skrive handleliste en uke i forveien, om jeg vil, og bare printe ut når vi skal i butikken
• maten kan forberedes i god tid i forveien, jeg kan kutte opp grønnsaker og kjøtt tidlig på dagen, poteter kan skrelles kvelden før, alt som skal tines tas ut av fryseren i god tid
• vi prøver ut masse nye, spennende oppskrifter
• vi unngår mange impulskjøp og får brukt opp mat som allerede er lagret i fryseren
• i det hele tatt en veldig vellykket måte å få inn litt struktur på i en hektisk småbarnsfamiliehverdag

Denne uken har det stått dette på planen:
Mandag: Grillet kylling, salat, frosne pitabrød
Tirsdag: Fjordlandmiddag for mann og barn (når jeg har avtaler på ettermiddagstid utgår middagslaging)
Onsdag: Pølsegryte (tomatsausbasert) med pasta
Torsdag: Wok med svinekjøtt, grønnsaker og nudler
Fredag: Gjærkake med ost og skinke fyll
Lørdag: Risengrynsgrøt på dagen. Fondue til de voksne på kvelden (biffkjøtt, ovnsstekte poteter, grønnsaker/salat, sauser)
Søndag: Kyllingfajitas med salat og guacomole

Hvor blir det av middagen min?

Vår egen lille lysfest

Storebror har vært litt tilsidesatt de siste dagene pga lillesøsters kraftige omgangssyke. Så i dag bestemte jeg meg for at han og jeg skulle finne på noe koselig rett etter barnehagen. Før han kom hjem måkte jeg vekk all snøen som lå på verandaen, og liksom-trønderen hentet han fra barnehagen tidligere enn vanlig.
Etter en liten snack-pause kledde vi på oss, og utstyrt med hver vår spade og en felles bøtte gikk vi løs på snøhaugen utenfor. Vi gravde små snøhuler som skulle bli flotte lyslykter. Storebror valgte orange luktelys til sine huler, mens jeg fikk brukt opp alle lys med farger jeg ikke synes passer helt inne.
Vi pratet og koste oss ute i en, hel lang time (mens liksom-trønderen og syke lillesøster sov søtt inne).

Selvsagt ble en slik kosestund foreviget med hvert vårt kamera.

Og når vi var helt ferdig, og ikke minst når mørket snek seg inn på oss så det slik ut

Jeg må røpe at inspirasjonen til disse snøhulelyktene kom fra en blogg jeg liker godt,  Ruths datter, bortsett fra at hun har laget en flott utepeis av snø da. Så mye snø hadde ikke vi til rådighet, men vi ble veldig fornøyd med vår versjon også.